Foreslår litt mer film-incentiver

Etter ett år har insentivordningen for film bragt to store filmproduksjoner til Norge. I mars vandret Michael Fassbender rundt i Oslos gater som Harry Hole under innspillingen av "Snømannen". I sommer besøkte Matt Damon Lofoten, under innspillingen av "Dowsizing".

Storfilmer til tross, mottakelsen av ordningen som gir økonomisk støtte til internasjonale produksjoner har ikke vært udelt postitiv.
Det var i mai 2015 annonserte kulturminister Thorhild Widvey at norske og utenlandske filmproduksjoner vil få utgifter refundert dersom de velger Norge som innspillingssted. Det skjedde etter initiativ fra blamt andre Stein Lier-Hansen. lederen i Norsk Industri.

Tirsdag skrev Dagsavisen i en lekkasje fra statsbudsjettet at regjeringen foreslår å øke insentivordningen med rundt 20 prosent i neste års statsbudsjett. Det vil si at den totale potten filmproduksjone kan søke støtte fra, øker fra 45 til 56 millioner kroner.
– Filminsentivordningen har vært en suksess, og vi foreslår å øke den i 2017 med over 20 prosent, meldte statssekretær i kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen, ifølge Dagsavisen.

Nå møtes bevilgingen av kritikk, fordi den ikke er stor nok til å trekke store filmprosuksoner til landet, og at den dermed kan undergrave norsk filmproduksjon.

Per Henry Borch, linjeprodusent for Cinemati, har tidligere uttalt at han er bekymret for at insentivordningens størrelse og norsk byråkrati vil ødelegge for utenlandske filmproduksjoner.
– Det er positivt at det når kommer en økning, men jeg synes ikke den står i forhold til visjonenen om å tiltrekke seg store utenlandske produksjoner, sier Borch.

– Kulturministeren har fått klar beskjed fra bransjen om at vi forventer en økning i filmfondet framfor en økning i insentivordningen, sier direktør Torbjørn Urfjell i produsentforeningen Virke til Dagsavisen.
– Jeg forventer en reell økning av filmfondet. Hvis ikke bidrar kulturministeren å svekke norsk film på bekostning av utenlandsk film, sier Urfjell.

NFI søkte om å øke insentivordningen med 26 millioner kroner. De mener det er vanskelig å vurdere om økningen er stor nok før man ser hvor mange og hvilke søknader som kommer inn.

Å få produksjonene "Snømannen" og "Downsizing" til Norge med 45 millioner kroner, ga en omsetning på 190 millioner kroner, noe som viser at det på kort sikt lønner seg.

I år var det fire prosjekter som kjempet om midlene. TV-seriene "Okkupert 2" og "Skuespilleren", begge norske samproduksjoner, fikk ingenting av midlene.

Det første året med insentivordningen ble spesielt på grunn av at "Snømannen" var både en stor produklsjon som la mye av ionnspillingen til norge, og at det var et norsk litterært manus, som i sin helhet blir spilt inn i Norge (Rjukan, Oslo og Bergen). Den sysselsatte over 200 norske filmarbeidere.

Tinn kommune har satt å tiltrekke filmproduksjoner som ett av satsingsområdene innenfor næring og turisme.

Insentivordningen er en tilskuddsordning som dekker inntil 25 prosent av innspillingskostnadene ved film- og TV-serie-innspillinger i Norge, som har minst 30 prosent internasjonal finansiering.

Samtidig søker Norsk filminstitutt om en permanent økning av produksjonsstøtten med 36 millioner kroner. Begrunnelsen er blant annet fallet i inntekter fra dvd- og TV-salg, som gjør det vanskeligere å få private investorer til å investere i norsk filmproduksjon, skriver NFI i sin budsjettsøknad til kulturdepartementet.

NFI ønsker også å styrke satsingen på TV-serier, som de mener kan gjøre produksjonsbransjen mer bærekraftig, i et dalende marked for spillefilm. TV 2s del av tilskuddsmidlene på 11 millioner faller bort for 2017 på grunn av at TV 2 ikke fornyer avtalen som kommersiell allmennkringkaster, påpeker NFI.