Kommuner mellom 5.000 og 25.000 innbyggere har tapt på nytt inntektssystem

Kommuner mellom 5.000 og 25.000 innbyggere har tapt på nytt inntektssystem

De vanlige kommunene, som Tinn taper, og de største vinner i det nye inntektssystemet regjeringen innførte i år for å oppmuntre til frivillige kommunesammenslåinger. Nå foreligger tall som viser at nesten alle kommuner med mellom 5.000 og 25.000 innbyggere taper på omleggingen.
Lokal
Publisert : 06.02.2017 09:20
Sist oppdatert : 06.02.2017 12:49

Vanlige norske kommuner taper jevnt over på inntektssystemet regjeringen innførte i år for å oppmuntre til kommunesammenslåing. De største vinner. Det går fram av ferske tall samfunnsøkonom Jan Mønnesland har beregnet, og som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Nesten alle kommuner mellom 5000 til 25.000 innbyggere, 151 i tallet, taper på omleggingen, bare åtte vinner. Omfordelingen gjør at alle kommuner med mer enn 25.000 innbyggere får mer penger å rutte med.
De aller minste kommunene som ikke er egnet for sammenslåing, får også mer i denne omfordelingen. 78 kommuner som har færre enn 2000 innbyggere, vinner, 16 taper. Mellom 2000-5000 innbyggere er det 43 vinnere og 88 tapere.
Kommunene som har mer enn 100.000 innbyggere stikker av med 326 av de 579 millioner kroner som blir omfordelt.

Mannen bak tallene, er ingen hvemsomhelst. Mønnesland som nå er pensjonert, har bakgrunn fra SSB, Finansdepartementet og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), der han var forskningsleder.

Da Rattsø-utvalget i 1996 la fram sitt forslag til nye kostnadsnøkler i inntektssystemet, påviste Mønnesland feil. Han ble den gang brukt av kommunenes organisasjon KS til å vurdere Rattsø-utvalgets konklusjoner.

- Tallene viser en veldig sterk omfordeling av inntekter på lang sikt, som bidrar til sentralisering og kan svekke tilbudet i mange mellomstore kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen, til ABC Nyheter.
Jensen har jobbet mye med spørsmål om kommunestruktur og er tidligere rådmann i Kristiansand og Bergen.
- Dess mindre penger kommuner får, dess mindre kan de yte. Omvendt – i byene kan de yte mer og skape flere arbeidsplasser, sier han om de naturlige virkningene av den nye pengeflyten.
- Meningen med inntektssystemet er å fordele inntektene sånn at tilbudene i kommunene skal bli mest mulig likeverdig. Nå viser Mønnesland, som er en av våre fremste eksperter på dette, at omleggingen straffer distrikskommunene, sier Jensen.

Han er redd omfordelingen vil gi en permanent negativ effekt.
- Sp, SV og Ap har vært opptatt av at man ikke skal bruke inntektssystemet til å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Det er det vi ser konturene av her, mener Jensen ifølge ABC Nyheter


Les mer:
Les med hos ABC Nyheter

Linker:
Lokalsamfunnsforeningen

 








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS