Så godt som ingen kjenner Verdensarven

Så godt som ingen kjenner Verdensarven

Så godt som ingen klarer å huske på Rjukan - Notodden Industriarv som en del av UNESCOs Verdensarv når de blir spurt. Absolutt ingen forbinder Notodden med verdensarv, og bare 3 prosent svarer Rjukan, viser en landsomfattende spørreundersøkelse gjort for NIA. 1/3 av de spurte har ikke hørt hørt om "UNESCOs Verdensarv" i det hele tatt.
Lokal
Publisert : 14.02.2017 07:00
Sist oppdatert : 14.02.2017 08:49

Det er nedlående tall som kommer fram i den landsomfattende spørreundersøkelsen som Grandlab AS har gjort for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), der 1070 respondenter i et nasjonalt utvalg fikk spørsmålet "Hvilke steder i Norge er med på UNESCOS verdensarvliste".

Tallenes tale er klar. UNESCOS Verdenarvliste er dårlig kjent i Norge, og bare tre prosent svarer "Rjukan" når de skal ramse opp verdensarvsteder. Én fattig prosent svarer "Rjukan - Notodden", og null prosent (og visstnok bare 2 personer) svarer Notodden.

Det er bedre, men ikke imponerende om de stadene som har vært i verdensarven i en årrekke:
19 prosent svarte "Bryggen i Bergen" og "Røros", som nå har vært verdensarv i 35 år.
Rjukan - Notodden industriarv ble verdensarv i juni 2015.
Mens verre er det at hele 31 prosent av de spurte aldri hadde hørt om ordet "UNESCO verdensarv".

- I tallmaterialet var det rett nok kanskje et par av de 1070 spurte som svarte «Notodden». Men de to synes jo ikke i prosenttallene. Det kan jo også være sånn at de to tilfeldigvis bor på Notodden, kommenterte daglig leder Bjarne Berger i Grandlab AS.
- Kunnskapen om verdensarven Notodden-Rjukan er svært lav i landet. Det kan være negativt. Men det kan også være noe å bygge på, mente Berger.

Spørreundersøkelsen er en del av en markedsundersøkelse og en forstudie som er gjort for å se på hvordan verdensarvstatusen kan skape arbeidsplasser.

Flere spørsmål bekrefter at folk flest i Norge ikke vet stort om verdensarv. Da folk ble spurt hva som er verdensarv ut fra en lenger liste over turistdestinasjoner, svarte 25 prosent helt riktig Rjukan/Notodden. Men akkurat like mange, 25 prosent, svarte at Heddal stavkirke er UNESCO verdensarv. Noe den jo ikke er.
Det er heller ikke Nidarosdomen, som 30 prosent av de spurte mente er verdensarv. 51 prosent her svarte Røros og 63 prosent Bryggen i Bergen, som jo er de mest kjente verdensarvstedene i Norge.

Folk ble også spurt «hva forbinder du med Rjukan-Notodden Industriarv.
59 prosent av de spurte svarte "tungtvann og tungtvannsaksjon". Noe som jo ikke er verdensarv. Mens 31 prosent av de spurte her svarte riktig: Hydro og kunstgjødsel.

- Vi har helt klart en jobb å gjøre: Verdensarv Rjukan-Notodden er svært lite kjent ute i landet. Det er også urovekkende av 31 prosent sier de ikke har hørt om verdensarv i det hele tatt, sa NIAs Runar Lia, som altså har bestilt undersøkelsen som en del av en større forstudie om næringsmuligheter.

Ingen som var med på lille seminaret mandag var overrasket over at verdensarven Notodden-Rjukan var så lite kjent i den nasjonale meningsmålingen.

- Men jeg vil jo si at dette var ganske gode tall. Vi kan jo ikke regne med at vanlige folk rundt omkring skal vite hva verdensarv er, mente Tinns verdensarvkoordinator Øystein Haugan, ifølge Telen.

- Der er på næringsaspektet vi blir målt på om 20 år. Om vi har skapt arbeidsplasser av verdensarven for Notodden og Rjukan, sa NIA-direktør Runar Lia da han i går presenterte forstudien om verdensarven og næringsmulighetene for noen titalls byråkrater, politikere og reiselivsaktører på Telemarksgalleriet mandag.

Lia mente man har full kontroll på selve vernet av kulturklenodiene – og at det hele er godt forankret politisk og administrativt. Men at man nå står foran oppgaven å omsette verdensarvstatusen i økt turisme, næringsutvikling og bo-attraktivitet.

 








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS