- Ukjent verdensarv er bare en forventet utfordring

- Ukjent verdensarv er bare en forventet utfordring

Tinns verdensarvkoordinator Øystein Haugan er ikke overrasket over at nordmenn kjenner dårlig til verdensarven. - Jeg veit ikke om hvor mange som visste om verdensarven på Rjukan før vi begynte å snakke om det, så dette er bare en planlagt strategi for å se at arbeidet vårt fungerer, sier Haugan.
Nærings/Reiseliv
Publisert : 03.03.2017 21:00
Sist oppdatert : 09.03.2017 16:10

- Jeg veit ikke om hvor mange på Rjukan som visste om verdensarven før vi begynte å snakke om det, så undersøkelsen vi har foretatt er en nullpunktundersøkelse, og da skal det forhåpentligvis ha skjedd noe når vi tar den samme undersøkelsen om 5 år, sier verdensarvkoordinator Øystein Haugan til Radio Rjukan.
- Og da går vi utifra at jobben som er gjort vil vise at kjennskapen har økt vesentlig, tilføyer mannen som har ivret for verdensarven siden de fleste synes det var noen god idé.

- Det er en stor jobb å gjøre for å gjøre dette kjent. og det visste vi på forhånd. Røros har holdt på i mange år, og mange visste ikke om verdensarv der heller. Og de er fortsatt i en prosess, men har begynt å hente resultater, forteller Haugan, som på arkivbildet ovenfor sier noen ord i forbindelse med at Vemork ble fredet.

- Resultatene viste imidlertid at på spørsmål om hva man forbinder med verdensarv, så er det kjent at det virkelig betyr noe og er kvalitet, og det er et bra utgangspunkt for videre arbeid, sier Haugan.

Les tidligere sak "Så godt som ingen kjenner verdensarven" 

BAKGRUNN: Resultatene fremkom i den landsomfattende spørreundersøkelsen som Grandlab AS har gjort for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), og som ble offentliggjort 13. februar, der 1070 respondenter i et nasjonalt utvalg fikk spørsmålet "Hvilke steder i Norge er med på UNESCOS verdensarvliste".

Tallene viste av UNESCOS Verdenarvliste er dårlig kjent i Norge, og bare tre prosent svarer "Rjukan" når de skal ramse opp verdensarvsteder. Én fattig prosent svarer "Rjukan - Notodden", og null prosent (og visstnok bare 2 personer) svarer Notodden.

Det er bedre, men ikke imponerende om de stadene som har vært i verdensarven i en årrekke:
19 prosent svarte "Bryggen i Bergen" og "Røros", som nå har vært verdensarv i 35 år.
Rjukan - Notodden industriarv ble verdensarv i juni 2015.
Mens verre er det at hele 31 prosent av de spurte aldri hadde hørt om ordet "UNESCO verdensarv".
Spørreundersøkelsen er en del av en markedsundersøkelse og en forstudie som er gjort for å se på hvordan verdensarvstatusen kan skape arbeidsplasser.

Flere spørsmål bekrefter at folk flest i Norge ikke vet stort om verdensarv. Da folk ble spurt hva som er verdensarv ut fra en lenger liste over turistdestinasjoner, svarte 25 prosent helt riktig Rjukan/Notodden. Men akkurat like mange, 25 prosent, svarte at Heddal stavkirke er UNESCO verdensarv. Noe den jo ikke er. Det er heller ikke Nidarosdomen, som 30 prosent av de spurte mente er verdensarv. 51 prosent her svarte Røros og 63 prosent Bryggen i Bergen, som jo er de mest kjente verdensarvstedene i Norge. Folk ble også spurt «hva forbinder du med Rjukan-Notodden Industriarv.
59 prosent av de spurte svarte "tungtvann og tungtvannsaksjon". Noe som jo ikke er verdensarv. Mens 31 prosent av de spurte her svarte riktig: Hydro og kunstgjødsel.


- Ja nå er det en jobb å gjøre. Den første jobben var å komme dit, og der er vi jo nå. Nå er jobb nummer to å gjøre verdensarven til en suksess. Alle tall viser at det må jobbes med, og at de som tar tak i verdensarven, og som gjør noe ut av den er de som får økt reiseliv og næringsliv. Nå er jobben hvordan skal vi skal bruke denne verdifulle statusen, sier Haugan.

Det jobbes på bred front med Rjukan - Notodden Industriarv. Øystein Haugan ramser opp:
* Vi har under etablering to verdenssentre. Ett på Vemork og ett på Lysbuen på Notodden.
* En skiltplan der 15 nye skilt i Vinje, Tinn og Rjukan settes opp på forsommeren.
* En fase to med enda mer detaljert skiltplan i byen, som forteller om verdensarvens elementer.
* NIA jobber med utvikling av data-apper og slike ting som skal opplyse folk når de er på stedet.
* Skoleverket lager lokale læreplaner fra barnehage til videregående med verdensarven som tema.
* Høgskolen i Sør-Øst Norge og NIA jobber med Telemark Industrihistorie som ender i bokprosjekt.

- Det er masse ting på gang som vil gjøre verdensarven mer kjent, og bare siste par år har vi jo opplevd en fordobling i antall turister, og bare det bidrar jo, sier Haugan.

Han er imidlertid opptatt av at hver og en gjør sin skjerv.
- Hvis alle i Tinn blir verdensarvambassadører overfor dem de kjenner, og for besøkende, så bidrar det vesentlig.
Det er svært viktig med muntlig markedsføring. Så vi håper jo at folk trår til på det området.
Jeg har selv hatt en runde nå med å orientere alle som jobber på Gausatablikk, slik at når de får spørsmål om verdensarven så kan de bidra bedre med å veilede turistene. Slik håoer vi det blir over alt i åra som kommer, avslutter Haugan.

Les tidligere sak "Så godt som ingen kjenner verdensarven" 
 








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS