Planene for nye Tungtvannsmuséet ved Vemork lagt frem

Planene for nye Tungtvannsmuséet ved Vemork lagt frem

På en stort anlagt pressekonferanse tirsdag ble den nye museumsbygget over ruinene av Hydrogenfabrikken som også inneholdt tungtvannsanlegget presentert. Bygget med en kostnadsramme på 25 millioner blir et flott tillegg til Norsk industriarbeidermuseum uten at det forstyrrer Vemork kraftstasjon.
Lokalhistorie
Publisert : 03.03.2017 16:18
Sist oppdatert : 09.03.2017 16:09

Tungtvannsabotøren Joachim Rønneberg, og lokalhistorieentusiasten Bjørn Iversen får sine våte drømmer oppfylt.
Ikke bare kommer tungtvannsanlegget i den revne Hydrogenfabrikken fram fra ruinene, det blir også et nytt og spennende museum i tillegg til det Norsk industriarbeidermuseum er idag.

Prosjektet for hvordan restene av tungtvannskjelleren skal se ut, kanskje allerede i 2018, ble presentert til stor oppmerksomhet på Vemork tirsdag.
Museet vil få en grunnflate på opptil 600 kvadratmeter, og vil ha glassvegg ut mot dalen, mens det vil være heis- og trappnedgang fra NIA-inngangen.
Kostnaden beregnes til 20-25 millioner kroner for bygget som vil ha en grunnflate fra 400 til 600 kvadratmeter.
Det er ​arkitektfirmaet Point AS fra Kragerø som har laget skissen som på pressekonferansen ble presentert av Bart Burgerhoudt.

Det skjer på dagen 74 år etter at tungtvannssabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, som er den eneste gjenlevende av dem, klarte å ta seg fram til anlegget og sprenge det natta mellom 27. og 28. februar i 1943.
Slik stanset de tyskernes tungtvannsproduksjon i et halvt år, noe som nok var ganske vesentlig.

Byggets kjeller, som skal frem fra graven, er Norsk Hydros hydrogenfabrikk som stod ferdig på Vemork i 1929, og som ble revet i 1977. Fabrikken var en del av Hydros satsing i Telemark som nytta seg av det store potensialet for vannkraft og samtidig en viktig del av Verdensarven. Det lå plassert foran det vi idag kjenner som NIA, Vemork kraftverk.
Men det er tungtvannsaksjonen det revne bygget er blitt verdensberømt for. Derfor er det naturlig å kalle det Tungtvannsmuséet.

Det nye museet blir et bygg over og rundt ruinene av kjelleren der dramatikken fant sted, og fylkesordfører i Telemark Sven Tore Løkslid, kunne stolt avduke skisseprosjektet fra Point AS, og offisielt overlevere prosjektet til Norsk Industriarbeidarmuseum (NIA).

Fylkeskommunen finansierer prosjektet i samarbeid med Riksantikvaren. Her er de som har jobbet med prosjektet "Jakten på Tungtvannskjelleren": Fra venstre; Rådgiver for Kulturminnevern iTelemark Fylkeskommune Line Grindkåsa, NIA-direktør Runar Lia, fylkesorfører Sven Tore Løkslid og arkitekten fra arkitektfirmaet Point AS, Bart Burgerhoudt.

- Fylkeskommunen arbeider målretta for at kulturminne gjennom bruk og formidling skal være grunnlag for verdiskapingen i Telemark, gjennom blant annet økt turisme, og at den skal styrke lokal identitet, særpreg og kultur, sa Løkslid.
- Dette er unik verdenshistorie som skal enda bedre fram i lyset, sa Løkslid.

Nå er planen at det nye museumsbygget skal stå ferdig allerede i 2018, dersom alt går som det skal. Men det er ennå noen skjær i sjøen som kan forsinke prosjektet, som gradvis har vokst, til nå å bli et nytt museumsbygg til 20 millioner kroner. Spørsmålet er både om fullfinansieringen rekker å komme på plass, og hva man finner i grunnen når man begynner å grave.

Fylkesordføreren takket både museet, Tinn kommune og grunneier Norsk Hydro for innsatsen de har nedlagt i forprosjektet. Han takket også de som har jobbet fram ideen.
- Dette er en ide som lokale entusiaster har ivret for i flere år, sa Løkslid og nevnte Fritjof Hansen, Bjørn Iversen og Øystein Haugan.
Med det ble prosjektet som har fått navnet "Jakten på Tungtvannskjelleren" til NIA, sammen med en symbolsk minnepinne med en sjekk på 6,5 millioner kroner som er gitt av ulike bidragsytere.

Den berømte formidler av krigshistorien, Tor Nicolaysen, var dresset opp i militæruniform, og fortalte de fremmøtte kortversjonen om aksjonen i 1943.

- Dette krigsmuseet er det største som har skjedd i museet sin historie. At vi kan ta vare på minnene til de som var villige til å ofre livet, er svært viktig, sa han.
- En stor dag for Tinn, Verdensarven og norsk krigshistorie, sa Nicolaysen.
Også han har vært opptatt av formidlingen av tungtvannshistorien helt siden han kom til Tinn.

På video fikk de fremmøtte se sabotøraksjonens leder Joachim Rønneberg (95) i samtale med museumsdirektør Runar Lia.
- Det er synd dette ikke blei gjort for lenge siden, sa Rønneberg. Han fikk vite om planene av idéinnehaver Bjørn Iversen for tre år siden, og har siden blitt informert.
For ett år siden ble han informert om at det nå er klart at det blir en utgraving, og er nå veldig glad for at det blir noe av.

Nedenfor ser du flere bilder fra presentasjonen som vi kommer nøyere tilbake til seinere.

Foto: Lars Gunleiksrud








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS