Rjukans eldste forretning bygger om - her er litt historie

Rjukans eldste forretning bygger om - her er litt historie

I disse dager er det stort ombyggingssalg på Løitegaard Euro Sko og Parfymeri, før det blir ombyggingsstengt om få dager. Bildet viser Løitegaard-forretningen iferd med å bli reist av brødrene til Nils Nilsen Løitegaard i 1907. Løitegaard en av Rjukans eldste forretninger skal pusses opp og ombygges innvendig.
Nærings/Reiseliv
Publisert : 24.03.2017 15:00
Sist oppdatert : 24.03.2017 23:34

Løitegaard Euro Sko og Parfymeri stenger etter det store ombyggingssalget i disse dager. Mulighetene til å gjøre kupp med 50 og 70% rabatt er nå.

For snart stenger en av Rjukans eldste forretninger i noen få uker for omfattende oppussing, og en stor satsing fra Per og Merethe Løitegaard. De vil prøve å bli ferdige til påske.

Og det er ikke en hvillken-som-helst forretningsgård vi snakker om. Det er nemlig Rjukans aller eldste, som fortsatt driver i nøyaktig samme lokaler, Sam Eydesgate 99, og fortsatt er drevet av samme familie.
Den ligger ved innkjøringen til Rjukan sentrum, den gang kalt Bøen. Bøen-navnet lever fortsatt som bydelsnavn på Rjukan idag, og gamle Bøen skole ligger rett overfor, idag Voksenopplæringa i Tinn kommune.

Det var Nils N. Løitegaard, Per og hans søster Birgits farfar, som bygget gården i Rjukan spede men voldsomme klondyke-tid.
Nils Nilsen Løitegaard (t.v. og over) kom fra en liten gård i Uvdal, født 1. januar 1884, og var yngst av fire søsken.
Gården i Uvdal var visst så bratt at de måtte ha to låver.

Siden han ikke var odelsgutt, måtte han søke lykken andre steder, og det ble lykkeligvis Rjukan. Hit kom han gående over fjellet i 1907, som en ung mann med pågangsmot.

Han begynte som handelsbetjent på Miland, men allerede to år etterpå hadde han planene klare for et forretningsbygg i innkjøringen til Rjukan sentrum. Hvordan han klarte å skaffe pengene, det veit ikke engang familien, for han hadde ikke bygget seg opp mye kapital, men han hadde giftet seg med Birgit Dale (t.h.), datter av Øistein Jonsen Dale fra Dale gård, og sannsynligvis var det noen der i familien som trodde på Nils sin forretningsidé om å lage en forretningsgård i Rjukan sentrum.

Brødrene til Nils kom over fjellet fra Uvdal kom over for å bygge forretningshuset som på folkemunne fort fikk navnet "Løitegården". Her ser du dem i sving, uten sikkerhetsline. Høyder vart ikke like farlig den gangen, som det er nå.
Gården på Dale ble solgt. Den lå der Mår Kraftverk ligger idag, og allerede i 1909 stod det nye flotte og karakteristiske bygget i innkjøringen til sentrum ferdig, rett overfor den det vi i dag fortsatt kaller 
Sportsplassen.

På samme tid bygget Gullsmed Sando lenger oppe i Sam Eydesgate, ved siden av Bokhandler Køhn, og Rjukan var iferd med å ta form. De hadde et nært og godt vennskap disse, som bygget utenom Hydrosystemet, og som høyst sannsynlig var vesentlige og sentrale i å lage en felles interesseforening i Rjukan Handelsstandsforening, men da under navnet Saaheim Kjøbmandsforening. 22. januar 1911 ble foreningen stiftet, og idag er den samme foreningen kjent som Rjukan Handels- og Serviceforening, et navn foreningen fikk på 90-tallet.

Hydro planla og bygget det meste på Rjukan de åra, men det var også andre som satset helt utenom Hydro-systemet.

I starten var "Løitegården" et forretningsbygg som inneholdt flere utsalg, og det var dagligvare som var tingen i starten, og de første årene.

Bygget har inneholdt forretninger som klinger hos de som har levd lengst i rjukansamfunnet.
Isak Abrahamsen, A.I. Dørdal, Dana Løchen, som seinere ble Th. Thorsen, Fosstvedt Kolonial. 
Rjukan Brasil-forening har sågar hatt sine møter i lokalene! En gjeng som emigrerte til Brasil i 20-åra.
Her er nederste del av Sam Eydesgate med Løitegaardbygget først i rekka, som, idag. Med A.I. Dørdal på hjørnet

Nils og Birgit fikk tre gutter. Nils, som alle kjente som Nitte i 1914, Øystein (Øtte) i 1915 og Jon (Jotte) som sistemann. Han døde som ung gutt.
Her ser vi lille Nils junior. altså heretter "Nitte" i barnevogna sommeren 1914.

Nitte jobbet som konduktør på Krossobanen under krigen, før han tok over skoforretningen.

Da var det gylne tider på Rjukan, og solide oppgangstider.
Norge ble bygget på nytt, og etterkrigsoptimismen varte sammenhengende helt til Hydro begynte å redusere i sekstiåra på Rjukan.

Her er et bilde av de tre brødrene Nitte, Øtte og Jotte nede på Dale ca 1920.


Nitte begynte å jobbe i butikken som barn. Da han var liten måtte han være visegutt, og løpe opp i Villaveien for å levere et par skolisser, som så ble krita. Det var jo tøffe tider på 1920- og -30-tallet. Det var en verdensomspennende krise som også nådde Vestfjorddalen og Rjukan.

Men det var på 30-tallet at far Nils bestemte seg for å satse på sko for alvor, som siden har være en bærebjelke i bygget.
- Det er noe folk alltid vil ha bruk for, mente Nils. Et safe bet.

Sko hadde man hatt før det også, men ikke som hovedgesjeft. I butikkens kjeller idag finnes det fiskeskinnsko med tresåler fra 1914, og mye annen gammel historie.

Nitte (Nils jr.) tok over driften etter krigen. Nedenfor ser du ham på hans 50 års dag i 1964. Sånn så butikken ut på 60-tallet, her med Nitte bak disken, og sko stablet til taket bak ham.

Og selv om det ble endel skoreparasjoner, var der aldri skomakeri som fant sted i huset. Nils var og ble kjøpmann. 

Men han elsket kundene sine, og kjente til alle fruenes ilker og såre tær. Skulle du ha sko, så hadde Nitte prøvd dem alle. Han var virkelig en spesialist, og visste hva som passet rjukanføttene.

Birgit d.y., som er godt kjent som Arts & Crafts-gründer og ikke minst på Rkjukan kjent for gruppe "Rjukan og Tinn inn i framtida" vokste opp i butikkene, men har ikke noe med butikken idag, annet enn at hun synes det er spennende og viktig at det satses på ombyggingen av den tradisjonsrike forretningen.

Her er Birgit på mopeden til Eirin Stenersen som jobbet hos Th. Thorsen, som altså også var én av forretningene i Løitegaard-bygget.

Birgit har hjulpet med familiebilder til denne saken.

Butikken feiret 75 års jubileum i juni 1984.
Stort salg og rømmegrøt og kaker til 75 års jubiléet i 1984.
Jubileumsutstilling av gamle sko i 1984, knappestøvler, og papirsko fra krigen.

Her er Nitte, 70 år gammel og i full action.
Nitte hadde samme sveisen hele livet. Han var også veldig god skytter og aktiv under krigen.

Bjørg Løitegaard jobbet først 40 år i politiet, før hun overtok butikken da Nitte plutselig og uventet døde døde i 1986.

Bjørg Løitegaard drev forretningen i ca. 10 år, før Merethe og Per Løitegaard, som idag eier og driver forretningen tok over.

Takk til Fam. Løitegaard for info og familiebilder i denne saken.

FAKTA:
Rjukans (og Såheims) første forretninger. (Uthevet de som fortsatt eksisterer.)

Byen fikk navnet Rjukan etter "Rjukanfossen" - "Det rjuk 'an, fossen" slik: 
22/4-1912: Adm. Dir. Harald Bjerke skriver "Det eneste naturlige navnet for byen er Rjukan" i et brev til Amtmanden i Bratsberg. Tinn kommune var positive. 5/11-12 skrev Bjerke under på et rundskriv av byen får navnet Rjukan fra 15. november 1912.
Før det het stedet altså Såheim. 1. juli 1913 skiftet Saaem Feltpostkontor navnet til Rjukan postkontor.

Rjukan 1 (Utbyggingsfase 1)
1907: Tore O. Stranderud oppretter filial av sin dagligvareforretning på Fagerstrand på 
   Tveito. Regnes som den første. en krambu på 4 x 6 meter. Driver: Hølje Halvorsen
1908: Rjukan Varelager (17. februar) Bygget står fortsatt der. Leietaker: Marispelet)
   åpnet i en bolig, men fikk snart eget bygg. Der var også Kafé og en kjøttforretning.
   Bestyrer Hans Olberg. (Utvidelsen til kjøttforretningsbygget på andre sida kom i 1923.)
   Hadde filialer på Våer, Vemorktoppen og Møsvatn, og seinere på ingolfsland 1914.
   Varelageret var Hydro-eid.
1908: Strandrud bygger en ny dagligvareforretning på Det Glade Hjørne (DGH).
1908: Halvor S. Haddeland oppretter Vestfjorddalens Handelsforretning på DGH.
   (Overføres i 1910 til Gunnulf G. og Lars G. Sønstebø.)
1908: Einar Bergan starter dagligvareforretning på Granli. (Og i 1917 ved Egne Hjem.)
1909: Løitegaard åpner ved Bøen.
1909: Bokhandler Edv. Køhn åpner på Det Glade Hjørne. Idag Libris Rjukan.

1909: Saaheim Jernvarehandel. I 1911 overtar firmaet Coward fra Skien denne med
   James Coward som bestyrer.
1910: O.G. Lofthus Urmaker og Gullsmed, fra 1912 Gullsmed K.E. Sando 
    (11.desember 1912).

1910: Juliane Thorp Manufaktur og Kortevarer.
1910: Tveitens Manufaktur, med frakker og dresser.
1910: M. Klein Herrekonfeksjon.
1910: Abrahamsen Cigarforretning.
1910: Baker og Condotor Andsers A. Stridsklev
1910: Kanl Sandaa Kjøttforretning
1910: P. Chr. Bommen Kjøttforretning og Slagteri
1910: Ok.K. Arnesens Kolonial
1910: W. Palmgrens Skotøiforretning
1910: J. Malmstrøms Skredderforretning
1910: Skredder Ø. Anstensen
1910: G.K. Therkelsen Kolonial
1910: O.A. Svingjom Kolonial
1910: H.M. Isaksens Kolonial
1910. L. Levin Manufakturforretning
1910: Lars A. Anfinset Møbler
1910: O. Sundsdal Møbler og Likkister
1910: Glassmagasin 
1910: Rjukan Meieri (18. desember) åpnet i Grand Hotel november 1910, men flyttet snart
   til Bøen (ferdig okt. 1913). Bestyrer: Olav Haugan, deretter Gunnulf S. Haakanes og
   Olav Midtgarden.
1910: Tinn Sparebank Nabvnet er fra 1926) åpnet som privatbank på Bøen 24. sept.
1911: Karl Stenstad AS Jernvareforretning 11.desember 1911.
1911: Lofthus Biograf (Olav G. døde i 1912, og da overtok kona Magnhild Lofthus.
1911: Skiensfjordens Kreditbank filial Saaheim Kreditbank. (Seinere Telemarksbanken.)

1913: Rjukan 2 (Utbyggingsfase 2)
1913: Rjukan Samvirkelag (Stiftet 12. juni, åpnet noe seinere, 19. januar 1914 i annekset på Folkets hus i Arbeidergata.
...

Kilde: Helge Dahl, Rjukan Bind 1 og avisa "Rjukan" som startet før jul 1910.

 








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS