De nye norske 100- og 200-kronerssedlene i omløp fra 30. mai

De nye norske 100- og 200-kronerssedlene i omløp fra 30. mai

Norge Bank er klar med utrulling i det som skal være den sikreste seddelserien som er blitt laget. Du kan få de første 100- og 200-sedlene i banker og minibanker allerede 30. mai. På 200-seddelen er Norges største oppfinner Kristian Birkeland i sitt jubileumsår byttet ut med en torsk.
Forbruker/Helse
Publisert : 23.05.2017 12:36
Sist oppdatert : 23.05.2017 14:13

Norge Bank er klar med utrulling i det som skal være den sikreste seddelserien som noensinne er blitt laget.

Og sedlene prydes at noe annet enn portretter denne gang. Vikingskip og torsk pryder de to første sedlene i den nye serien. Det har vært kritisert at Kristian Birkeland i sitt doble jubileumsår byttes ut med en torsk, men det tas som et tegn på at vi er i ukritiske tider med hensyn til historie og arv.

Les mer om torsken og Birkeland

Nede til venstre på sedlene kan du se et rektangel med en ring. Når du beveger seddelen i ulike retninger, ser det ut som ringen flyter og du kan se et fargespill.

Til høyre på sedlene kan du se en ankerkjetting som er integrert i papiret.

Når du vipper seddelen fram og tilbake, ser det ut som kjettingen beveger seg, eller løper ut.

Vannmerket i papiret blir synlig når du holder seddelen opp mot lyset.

Vannmerket viser hodet på en lundefugl og valørtallet. Lundefuglmotivet benyttes på samtlige valører.

Når du holder seddelen opp mot lyset, ser du sikkerhetstråden som en gjennomgående, mørk strek som er integrert i papiret.

Fra og med tirsdag 30. mai får 100- og 200-lappen nytt utseende og er de første i Norges nye seddelserien. .


Sedlene vil gradvis innta norske minibanker, lommebøker og kasseapparater.
Klokken 14, den 30. mai blir de nye sedlene tilgjengelige i våre depoter, så da kan bankene hente de, og ta det videre til sine kunder, sier kommunikasjonssjef i Norges Bank, Andreas Andersen, til E24.

Nye 50- og 500-lapper kommer i 2018, mens 1.000-avrunder det hele i 2019.

Havet er gjennomgående rød tråd i designet på den nye seddelserien som er blitt hyllet internasjonalt en av de vakreste seriene. Men samtidig som sikkerheten er økt med en rekke sikkerhetselementer (se faktaboks), tror flere eksperter vi er på vei mot et kontantløst samfunn.
– Jeg skal være varsom med å spå om hvilke betalingsformer vi vil anvende langt frem i tid. Men vi er ganske klare i vår tro på at kontanter vil være med oss lenge, fortalte sentralbanksjef Øystein Olsen til ABC Nyheter i fjor.
– I forhold til kortbruken går bruken av kontanter ned, det er det ingen tvil om. Men av ulike gode grunner etterspør fremdeles publikum kontanter, og vi er veldig fornøyde med å kunne se frem til at den nye seddelrekken vil bli brukt i lang, lang tid.
De gamle portrettene av henholdsvis Kirsten Flagstad og Kristen Birkeland kan fremdeles fint brukes parallelt med de nye frem til 30. mai 2018. Men du trenger ikke stresse blodpumpa om du finner en skjult formue av 100- og 200-lapper i madrassen; Norges Bank er påkrevd å veksle inn gamle sedler inntil ti år etter de gikk ut av sirkulasjon.

 

Norges Bank skriver om sedlene:
Både forsidemotiver og baksidemotiver er tett knyttet til undertemaene for hver valør:

MYE MER ENN PENE PAPIRLAPPER

En pengeseddel er et svært avansert grafisk produkt. Du skal kunne se og føle at ekte sedler er verdt langt mer enn papiret de er trykket på.

For at vi lett skal kunne skille mellom ekte og falske, inneholder norske sedler mange sikkerhetselementer. Noen er synlige, andre ikke.

Sedlene trykkes på bomullspapir, og føles derfor annerledes å ta på enn vanlig papir. Flere sikkerhetselementer er integrert i papiret. Utenpå bomullspapiret er det et smussavvisende belegg. Dette skal forsterke seddelen slik at levetiden forlenges.

Bomullspapir gir tilgang til flere sikkerhetselementer enn alternativet som er plast (polymer), og krever mindre justeringer av infrastrukturen for kontanthåndtering.

KOBBERTRYKK OG TAKTILE MERKER FOR BLINDE OG SVAKSYNTE

Kobbertrykket som brukes på sedlene, gir et følbart trykk – du kan kjenne det med fingrene dine. På sedlene er blant annet hovedmotivet på forsiden trykket med kobbertrykk.

Langs kortsidene av sedlene er det trykket lett følbare, taktile streker. Strekene er sammensatt på en måte som gjør at blinde og svaksynte kan skille valørene fra hverandre.

HVA KOSTER DE NYE SEDLENE?

Norges Bank betaler ca. 55 øre pr. seddel for valørene som skal utgis i 2017. Dette er en kostnadsøkning på om lag 20 % i forhold til det vi betaler i dag. Økningen skyldes bedre sikkerhet og at sedlene får et beskyttende belegg som vil øke levetiden med inntil 50 %.

Norges Banks kostnader til utviklingen av den nye seddelserien er anslått til 50 millioner kroner. Det meste av dette er knyttet til utarbeidelse av  originalmateriell og prøvetrykking hos seddelprodusenten. Kostnader til informasjon og kommunikasjon er beregnet til 20 millioner kroner. Beløpene inkluderer merverdiavgift.

HVEM HAR LAGET SEDLENE?

Norges Banks egne seddeldesignere, Arild Yttri og Morten Johansen, har utformet de nye sedlene. Dvs. at de har oversatt designforslagene fra Metric Design og Terje Tønnessen (forsiden) og Snøhetta Design (baksiden) til «seddelspråk», samt utformet sikkerhetselementer mv.

Sedlene trykkes av Oberthur Fiduciaire i Frankrike. Papiret til 100- og 200-kroneseddelen lages i Tyskland.

MANGE BIDRAGSYTERE

Kunstner Sverre Morken har tegnet hovedmotivene på 100-, 200- og 500-kroneseddelen.

JURA Security Printing og Giesecke & Devrient har gitt innspill til originalarbeidet.

Kalligraf Julia Vance har gitt råd ved valg og uttegning av skrift/tall på sedlene.

Lundefuglmotivet i vannmerket er laget med utgangspunkt i et bilde tatt av fotografen Tom Schandy.

Hovedmotivet på 500-kroneseddelen, RS 14 «Stavanger», er basert på et foto tatt av Robby Madsen / Redningsselskapet. Båten eies nå av Jeppe Jul Nielsen.

Bak Gokstadskipet på 100-kroneseddelen skimtes den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS.

Gassrørledningsnettet på baksiden av 500-kroneseddelen er designet på bakgrunn av informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016.

Seniorkonservator / Forskningsleder ved Norsk Maritimt Museum og Professor II i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Bø i Telemark, Per Norseng og et eget museumsnettverk samt  Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har bidratt med nyttige opplysninger om temaet «Havet». Vi vil også rette en takk til Colin Archer-kjennere, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Vener av Utvær for verdifulle opplysninger om deler av motivutformingen.



Linker:
Norges banks infoside om de nye sedlene 
Les mer om torsken og Birkeland








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS