Første spadtak i tungtvannskjeller-utgravingen mandag

Første spadtak i tungtvannskjeller-utgravingen mandag

Mandag starter utgravingen av Tungtvannskjelleren som lå nederst i Vannstoffen på Vemork. Meningen er at utgravingen skal være en attraksjon i seg selv, for å påkalle medieinteressen.
Lokalhistorie
Publisert : 13.09.2017 19:07
Sist oppdatert : 13.09.2017 19:47

Mandag tas første spadtak i den arkeologiske utgravingen av Tungtvannskjelleren på Vemork. I påvente av oppholdsvær gjøres det klart til anleggsvirksomheten. Oppholdsværet har vært nødvendig med hensyn til sikkerheten, for gravemaskinen som skal benyttes kan ikke gå over Vemoirk-brua, men må komme opp traséen til det gamle "Vemorksporet".

Startfinansieringen er på plass etter omdisponering av midler, slik at arbeidet kan gå igang. De involverte, med Norsk Industriarbeidermuseum i spissen regner med stor publikumsinteresse i prosjektet, der tungtvannskjellerens hemmeligheter skal opp i dagen. Hvor mye kan være bevart?

- Jeg gleder meg over det. Det er en stor dag for meg som tungtvannsentusiast, sier idéinnehaver og ivrig lokalhistoriker Bjørn Iversen.

- For ikke så lenge siden virket det fjernt, men etter TV-serien "Kampen om tungtvannet" har det gått framover.
- Det ville vært helt umulig å tenke seg dette for noen år siden, men nå er tiden inne.

- Jeg har vært opptatt av den bygningen så lenge jeg kan huske, og den har vært magisk i mine øyne, og at vi skal få opp dette vil nok være en svært viktig attraksjon i framtida for Vemork og Tinn, mener Iversen.

- Fabrikken har vært underkjent, i alle fall for de fleste, og rivingen var en tragedie. Men for meg er det en stor dag når arbeidet starter på det som vil bli en internasjonal attraksjon som vil gi oss stor oppmerksomhet, sier Iversen, som er glad arbeidene nå kommer igang, sier Iversen, som har vist fram bilder og tegninger fra anlegget i utstillinger blant annet på Vemork. Bildet over viser fra da han tok med et par bilder i forkant av utstillingen på Vemork.

Bildet til høyre viser fra prøveutgravingen vinteren 2016.

Det er Skårberg Maskin AS som er entreprenøren som skal starte gravearbeidene, og mandag inviterer Norsk Industriarbeidermuseum til en oppstartssamling i Cafe Vemork, hvor det serveres rallarsuppe og utstillingen om «den udødelige fabrikken» viser bilder fra Hydrogenfabrikkens historie, hvor samarbeidspartnere og gjester vil være til stede på markeringen.
 
Målet for prosjektet er at Tungtvannskjelleren i Hydrogenfabrikken skal bli en ny attraksjon og et unikt kulturminne som Norsk Industriarbeidermuseum skal bruke i sitt arbeide med å formidle krigs- og industrihistorie til dagens og framtidens generasjoner.

Det skal gjøres ved å synliggjøre restene av fabrikken gjennom det som kalles en en industriarkeologisk utgraving. Spesielt søker vi å bringe frem i lyset restene av kjellerrommet som var målet for sabotørene i 1943, det som kalles tungtvannskjelleren. 
Det er også et delmål at selve utgravingsarbeidene skal være en attraksjon i seg selv, og brukes i markedsføringen av prosjektet, med tydelig adresse Rjukan og Telemark.
 
Utgravingen avsluttes med at det bygges et museumsbygg over de fremgravde bygningselementene og det man ellers finner i kjelleren. Denne skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skape et areal for utstilling og formidling.

Ikke bare kommer tungtvannsanlegget i kjelleren i den revne Hydrogenfabrikken fram fra graven det var meningen den skulle ligge i til evig tid, men det er også ingen tvil om at dette blir også et nytt og spennende museum i tillegg til det Norsk industriarbeidermuseum er idag.

Prosjektet for hvordan restene av tungtvannskjelleren skal se ut, kanskje allerede i 2018, ble presentert til stor oppmerksomhet på Vemork, og fikk gode oppslag i riksmedia.
Museet vil få en grunnflate på opptil 600 kvadratmeter, og vil ha glassvegg ut mot dalen, mens det vil være heis- og trappnedgang fra NIA-inngangen.

Kostnaden beregnes til 20-25 millioner kroner for bygget som vil ha en grunnflate fra 400 til 600 kvadratmeter.
Det er ​arkitektfirmaet Point AS fra Kragerø som har laget skissen som på pressekonferansen ble presentert av Bart Burgerhoudt.

Det skjedde også på dagen 74 år etter at tungtvannssabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, som er den eneste gjenlevende av dem, klarte å ta seg fram til anlegget og sprenge det natta mellom 27. og 28. februar i 1943.

Byggets kjeller, som skal frem fra graven, er Norsk Hydros hydrogenfabrikk som stod ferdig på Vemork i 1929, og som ble revet i 1977. Fabrikken var en del av Hydros satsing i Telemark som nytta seg av det store potensialet for vannkraft og samtidig en viktig del av Verdensarven. Det lå plassert foran det vi idag kjenner som NIA, Vemork kraftverk.
Men det er tungtvannsaksjonen det revne bygget er blitt verdensberømt for. Derfor er det naturlig å kalle det Tungtvannsmuséet.

Det nye museet blir et bygg over og rundt ruinene av kjelleren der dramatikken fant sted prosjektet eies nå av til Norsk Industriarbeidarmuseum (NIA), etter å ha fått det overlevert tirsdag fra Telemark Fylkeskommune, som har hostet på 6,5 millioner til bygget.
Fra tidligere har Riksantikvaren bevilget 900.000 kroner til prosjekteringen, og lovet å bidra mer.

Prosjektet har fått navnet "Jakten på Tungtvannskjelleren".

Video av prosjektet: (Teksten fortsetter under videoen!)



Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929, og var et viktig element i industrieventyret som tok til på Rjukan og Notodden på begynnelsen av 1900-tallet.
Norsk Hydros etablering fremstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Dette bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn. Bygget ble revet.








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS