En stor dag da Tungtvannskjelleren på Vemork ble vist fram

De kaller det "Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork", dette prosjektet, der utgravingen nå er ferdig, og neste steg står foran det som kan bli en av Telemarks aller største attraksjoner – et nytt tungtvannsmuseum.

Det var ikke fritt for gledesnerver i forsamlingen, etterhvert som media møtte fram.
De var skjønt enige, NIA-direktør Runar Lia, tidligere direktør Trond Aasland, ordføreren, og initiativtakeren Bjørn Iversen. Dette spenningsnivået var på 10 av 10 mulige før man fikk komme inn i kjelleren.

Det er Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) som arbeider med utviklingen og realiseringen av prosjektet Jakten på Tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork etter å ha overtatt prosjektet.
Prosjektet er et attraksjons-, verdiskapings- og formidlingsprosjekt, med målgrupper lokalt, regionalt og internasjonalt. Telemark fylkeskommune er initiativtager, og har i prosjektfasen vært prosjekteier. Prosjektet ble formelt overlevert Norsk Industriarbeidermuseum 28. mars 2017.

Se flere bildeinntrykk i galleriet nedenfor!

Mandag 18. september ble første spadetak tatt på Vemork, og Norges første industriarkeologisk utgravninger var i gang!
Torsdag 5. oktober avdekkes Tungtvannskjelleren. "Nå kan vi se inn i kjelleren!" er beskjeden som gis fra utførende arkeolog Sindre Arnkværn (Telemark fylkeskommune). Kjelleren viser seg å være intakt!

Arbeidet med dokumentasjon og sikring av kjelleren er nå gjennomført og vi kan endelig invitere pressen til et besøk i den historiske kjelleren!

Det ble invitert til en hyggelig samling i Cafe Vemork med lønsj, der fylkesarkeolog fra Telermark Fylkeskommune Sindre Arnkværn og direktør Runar Lia fra NIA fortalte om prosjektet og veien videre. – Det har vært et annledes, men greit prosjektr. det gikk greier etterhvert som vi nærmet oss kjellertaket. da var massene mindre og enklere å fjerne, opplyste entreprenøren Skårberg, fra Skårberg Maskin.

Hør mer om den store dagen på Radio Rjukan i dagene som kommer!

Etter info-runden der det også var mange og gode spørsmål, inviteres så media endelig inn i den nyfunne kjelleren.
Men først en kort sikkerhets-brief før pressen i flokk ble invitert inn i katedralen Tungtvannskjelleren.

Tilstede var NRK, Aftenposten, Nettavisen, NTB og mer lokale medier. BBC har meldt sin ankomst om få dager.

– En stor dag for alle involverte, var omkvedet. Fra initiativtaker Bjørn Iversen, til NIA-direktør Runar Lia, ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland, Verdensarvkoordinatoren i tinn Øystein Haugan, og Telemarks Alexander Ytteborg, kultursjef Marit Kvitne, hele NIA og gamle ansatte.

Hør mer om den store dagen på Radio Rjukan i dagene som kommer!

Det var lutter smil og glede inne i den fuktige kjelleren som nå igjen er eksponert for ytre krefter, som nå strtaks må konserveres for ettertiden.
– Fantastisk. Dette blir litt av en attraksjon, mente Alexander Ytteborg, som har vært opptatt av tungtvannsaksjonen siden han var liten gutt.

– Dette blir en verdensattraksjon, mente Øystein Haugan og initiativtaker og lokalhistoriker Bjørn Iversen.

Etter at media hadde fått sitt, kunne NIA-gjengen slappe av.

En god dag, Runar Lia?

– Ja, en veldig god dag. Nå håper vi bildene i media gjør sitt til at vi får på plass finansieringen av dette prosjektet.
Jeg var kanskje litt vågal da jeg sa vi har som mål å ha dette på plass høsten 2019, men vi må sette oss noen mål om å få til det, sa Lia, som tidligere denne dagen bekreftet av både statlige, fylkeskommunale og private sponsorer var ønsket videre med i prosjektet med å få fram "verdens viktigste kjeller"

Radio Rjukan vil komme med mer oppfølging om prosjektert i tida som kommer.

Video fra den første pressevisningen, del 1: (saken fortsetter under videoen!)

Video del 2: (saken fortsetter under videoen!)

Kort om prosjektet:
NRK serien Kampen om Tungtvannet gikk sin seiersgang på TV vinteren 2015. Serien skapte økt fokus og interesse for den spennende krigshistorien knyttet til aksjonene mot tungtvannsproduksjonen under andre verdenskrig.
Serien har de siste årene også blitt vist i flere land, noe som har medført stor oppmerksomhet også internasjonalt.
Reiselivet i Rjukan og Tinn opplever stor pågang fra turister med stadig økende internasjonalt tilsnitt.

Målet for prosjektet er at Hydrogenfabrikken skal bli et unikt kulturminne som Norsk Industriarbeidermuseum skal bruke i sitt arbeide med å formidle krigs- og industrihistorie til dagens og framtidens generasjoner.
Målgruppa er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt publikum.
Målet er å synliggjøre rester av fabrikken gjennom en industriarkeologisk utgraving. Spesielt søker vi å bringe frem i lyset restene av kjellerrommet som var målet for sabotørene i 1943, det vil si tungtvannskjelleren. Vi opplever også at selve utgravingen er en attraksjon, som brukes i markedsføringen av prosjektet, med tydelig adresse Rjukan og Telemark.

Etter fullført utgraving og sikring skal det etableres et museumsbygg over de fremgravde bygningselementene. Dette skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skape et areal for utstilling og formidling.
Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929, og var et viktig element i forlengelsen av industrieventyret som tok til på Rjukan og Notodden på begynnelsen av 1900-tallet.
Norsk Hydros etablering fremstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon.
Dette bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn.