fbpx

75 år siden Operasjon Freshman – Den andre tungtvannsaksjonen

Radio Rjukan20. november 201711min
tungtv-freshman-75aar-6_bce6

""Det ble en liten men verdig marketing for havariet av Operasjon Freshman, den andre av tungtvannssabotasje-aksjonene som skjedde 75 å siden, på natta mellom mellom 19. og 20. november 1942.

– Det ble en katastrofe. 41 mennesker omkom den natta. Fire sabotører fra forpartiet Grouse skulle møte de engelske kommandosoldatene ved å tenne lys i en L-formasjon for de to glideflyene som styrtet på vidda.
De som overlevde styrten, ble kort tid seinere jaktet ned og skutt av den tyske krigsmakten, forteller Bjørn Iversen, som var én av dem som hadde lagt til rette for markeringen.

Sammen med Tor Nicolaysen, Kolbjørn Sando og Svein Vetle Trae, markerte Bjørn Iversen med media til stede, i tillegg til 12 fremmøtte.
Svein Vetle Trae hadde kartmappen etter Jens Anton Paulsen.

""– Vi har gjort en rekonstruksjon på dagen og klokkeslettet det skjedde for 75 år siden, da de skulle lande her oppe.
Vi er i samme område. det endte med at første aksjon var fullstendig mislykket, og de fire i forpartiet fikk etterpå ordre om å ta seg inn i fjellet og gjemme seg igjen, forteller Iversen.

De ble seinere en del av en ny operasjon, Gunnerside. De fire skulle da vente på seks nye lokale sabotører som skulle trenes opp i England. Seinere ble da den vellykkede og mest berømte av aksjonene gjenniomført 27-28 februar i 1943 i tungtvannskjelleren på Vemork.

""Det er ingen hemmelighet at neste markering da også er den store, 28 .feb i 2018, 75 års dagen for Operasjon Gunnerside på Vemork.
– Det blir en større markering med mange aktører med. en stor og verdig markering om verdens viktigeste sabotasjeaksjon under krigen, sier Tor Nicolaysen.

Les mer om Operasjon Freshman på forskning.no.

Fotos: Lars Gunleiksrud

Fakta: Operasjon Freshman – Den andre av fire tungtvannssabotasjer

Kvelden 19.november 1942, tre måneder før norske motstandshelter saboterte tungtvannsanlegget på Rjukan, stiller to bombefly seg opp på rullebanen utenfor den skotske kystbyen Wick. Festet i bombeflyene med lange trosser, er to enkle glidefly.
I de fire flyene sitter 48 unge ingeniørsoldater og flymannskap fra de britiske samveldelandene.

Det skulle ikke bare bli et oppdrag som mislyktes på grunn av høy risiko og teknisk svikt. Allerede før flyene lettet fra det skotske fastlandet, begynte svakheter ved operasjonen å vise seg.
Sambandet som var flettet inn i trossen mellom bombefly og glidefly virket ikke, og den eneste måten de nå kunne kommunisere med hverandre på, var med lyssignaler. Likevel ble det bestemt at operasjonen skulle gjennomføres.

Oppdraget kunne være svært viktig for unngå at fienden skulle kunne avgjøre krigen i sin favør på seks måneder.

Flyene tar av fra Skitten, tross tekniske problemer, og er snart to prikker på den mørke himmelen over Nordsjøen. Syd Brittain forteller hvordan de under glideflytreningen hadde sittet i soveposene sine fordi det var så kaldt.

Fire norske agenter ble sluppet et stykke unna målområdet mellom 20. og 30.oktober. De skulle merke og forberede det utvalgte landingsområdet for glideflyene, og ta imot flyene når de kom.

Da det første flyet nærmet seg norskekysten, støtte operasjonen på sitt andre store problem. Peileapparatet sviktet, og det ble for vanskelig å navigere etter kartet.
Etter å ha forsøkt å finne fram, innså pilotene at de ikke ville klare å finne riktig dalføre å lande i – Norge hadde rett og slett for mange av dem, og været var blitt dårligere. Pilotene besluttet å vende tilbake til Skottland.
Fordi de måtte fly høyt over et skydekke, fikk trossen til glideflyet et lag av is. Da de presset flyet ned gjennom skylaget for å nå mildere luftlag, møtte de kraftig turbulens. Livlinen som forankret glideflyet med soldatene ombord røk.

Da var ekvipasjen nord for Stavanger, og glideflyet krasjlandet i på fjellet i Fylgjesdalen ved Lysefjorden. Bombeflyet derimot, klarte så vidt å komme seg tilbake til flyplassen de hadde tatt av fra tidligere på kvelden.

Radiooperatør Eric Otto fortalte i ettertid at bombeflyet også hadde iset til, og at han var sikker på at de var truffet av antiluftskyts da isklumpene ble slengt av propellene og inn i flyskroget.

Halifaxen hadde en avisningsanordning på vingene, og den virket. Men glideflyet holdt på å ise ned det også, og det hadde ingen slik anordning.

Begge pilotene og seks av soldatene omkom momentant da glideflyet styrtet i Fylgjesdalen. Noen av soldatene søkte hjelp hos en lokal bonde, som varslet lensmannen. Han mente det ikke ville være mulig å holde medisinsk hjelp skjult for tyskerne, og varslet derfor sikkerhetspolitiet, med aksept fra soldatene, ifølge Drew.

Men tyskerne hadde ingen intensjon om å la de britiske krigsfangene slippe unna, og plasserte dem i varetekt. Ordrene fra høyere hold sa at de sårede skulle drepes, ifølge Hitlers kommandobefehl, mens resten skulle avhøres i Oslo.

Fire av mennene ble dopet ned med morfin, og deretter drept, før de fikk tunge steiner bundet til kroppen og ble dumpet i sjøen.

Det andre bombeflyet, og glideflyet, styrtet på Helleland nær Egersund, antakeligvis på grunn av dårlig vær og ising. Glideflyet styrtet på Benkjafjellet og bombeflyet på Hæstadfjellet. Alle de sju i trekkflyet døde momentant. 14 mann kom fra det i live.

To av dem fant fram til lensmannsgården ved Helleland midt på natten. Lensmannen fortalte at tyskerne måtte underrettes for å kunne sette i gang en redningsaksjon.
Men noen nordmenn kom til styrtstedet før tyskerne, og fortalte at fienden var på vei for å undersøke vraket. Tross det lille forspranget, besluttet løytnant Allen likevel at de skulle overgi seg, fordi det ville være altfor langt å komme seg til Sverige.

Mannskapet bar sivile klær under militæruniformene. Dette var en strategi for å gli lettere inn i mengden når de skulle flykte til Sverige.
Ut fra dette avgjorde tyskerne at de var kommandosoldater. I tillegg fant tyskerne sabotasjeutstyret i flyene, og sjefen for Wehrmacht i Stavangerdistriktet, oberst Probst, sørget for at de ble dømt til døden som partisanere.

Den opprinnelige rømningsplanen var at de skulle ta seg til fots over grensen til Sverige etter at oppdraget var utført. Det var i seg selv ganske optimistisk.
Disse guttene kunne ikke gå på ski. Man kan tenke seg Østlandet i slutten av november, med hele den tyske armeen i hælene.

Mange nordmenn i dag har aldri hørt om det første forsøket på å ødelegge tungtvannsanlegget på Rjukan. Litt av årsaken er nok hemmeligholdet.
Men det kan også være flere grunner – blant annet at det oftest er suksesshistoriene som blir fortalt. I tillegg ble den vellykkede aksjonen i februar 1943 utført av menn som lettere enn det utenlandske Freshman-mannskapet, kunne blir norske nasjonalhelter.

Kilde: Forskning.no

 

Radio Rjukan

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 93,8 – 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia