Feirer 100 år for konsesjonslovene med spørsmålet: Hvem skal eie vannkraften?

Arrangementet "Hvem skal eie vannkraften? Konsesjonslovene i 100 år" torsdag inneholder foredrag, innlegg og kulturelle innslag.

– Bestemmelsane i konsesjonslovene om at norske naturressursar skal eigast av det «norske folk» har vore eit berande prinsipp i 100 år. Desse prinsippa har og vore førande for forvaltning av oljerikdommen på norsk sokkel. Det er ikkje tvil om at desse prinsippa har vore avgjerande for Noregs utvikling til eit av verdas beste land å bu i.
Prinsippa er stadig under press frå ulike krefter, mitt og manges syn er at desse prinsippa framleis har stor verdi for det norske folk og er verdt å hegne om, sier rådmann Rune Lødøen.
Han er betegnet som litt av en ekspert på området, og har ikke bare jobbet med dette som rådmann i Tinn, men også tidligere.

– Det som skjedde på Rjukan og i Telemark var ein utløysande faktor for at den politiske prosessen med utforming av konsesjonslovene kom i gang frå panikklovene i 1906 til
sluttføring av konsesjonslovene 14. desember 1917. Norsk Industriarbeidermuseum og Tinn kommune inviterar til markering av 100-årsdagen for konsesjonslovene på Vemork, sier Lødøen.

Det er flere deler som torsdagens program består av:

Lars Thue, professor i historie ved Handelshøyskolen BI, skal holde foredrag om konsesjonslovens historie, samtid og framtid. Han har forsket på og skrevet flere relevante bøker innen temaet kraft og energi.

Det blir også et kåseri ved Trond Aasland, som er fagansvarlig for industrihistorie i NIA. Sam Eyde, i Helge Songe sin skikkelse, kommer også til Vemork denne kvelden.

Det blir musikk ved Tom Bråthen og Trond Ytterbø som vil spille den nye verdensarvsangen «Et eventyr i Telemark».

I forbindelse med markeringen av 100 års jubileet for konsesjonslovene vil det også være gratis inngang og utvidet åpningstid ved museet.

Viktig tema

Rådmann i Tinn kommune, Rune Lødøen, skal holde et innlegg om hva konsesjonslovene har betydd og betyr for Telemark. Tinn, Rauland og Vinje kommuner spilte en viktig rolle i utformingen av lovene i perioden 1906–1917.

– Målet med Konsesjonsloven og hjemfallsordningen var at staten på vegne av det norske folk skulle få tilbake samfunnets verdier. En så på vannkraftressursen som et samfunnseie. Dette prinsippet ser vi igjen i oljeindustrien vår, og det er derfor riktig å si at Konsesjonsloven er selve fundamentet til det velferdssamfunnet vi har i dag, forteller Lødøen, som skal fortelle mer om denne loven og dens betydning for lokalsamfunna i Øvre Telemark og hvorfor det er viktig å verne om lova.

– Konsesjonsloven er en særegen norsk lov, og skal det snakkes om norske verdier verdt å ta vare på, må Konsesjonloven være en slik verdi, sier Lødøen.

Sterke krefter i Norge og Europa vil gjerne tukle med Konsesjonsloven. Norge verner gjennom denne loven de enorme verdier samfunnet skal leve i generasjoner framover. For Rune Lødøen er dette en sak han og mange andre er svært opptatt av.