Amundsen er imponerende historiefortelling

Amundsen er imponerende historiefortelling

Fredag har Espen Sandbergs film Amundsen, og det er knyttet stor spenning til om Sandberg klarer å følge opp suksessene han og makker Joachim Rønning hadde sammen med Max Manus og Kon-Tiki. Det er en glede å melde at han lykkes.
Kultur
Publisert : 13.02.2019 11:10
Sist oppdatert : 13.02.2019 11:21

Anmeldelse "Amunsen"

Det er 100 år siden Amundsen skrev seg inn i norsk historie, sterkt inspirert av Fridjof Nansens internasjonale bravader. Og det var en prestasjon i seg selv da Espen Sandberg vant kappløpet om midlene om en film om Norges nasjonal-ikon Roald Amundsen den 8. september 2016, da konsulentene i Norsk Filminstitutt møttes for å bestemme hvem som skulle få støtte til den store Roald Amundsen-filmen. Tre av Norges mest erfarne produksjonsselskaper hadde knyttet til seg tre av landets mest erfarne og internasjonalt kjente Hollywood-regissører, alle med det mål å lage den definitive filmen om Norges største oppdager og polarhelt. Nordisk Film med Andre Øvredal («Trolljegeren»), Friland med Roar Uthaug («Bølgen») og altså Motion Blur, med Espen Sandberg («Max Manus», «Kon Tiki»).

Når filmen nå foreligger, kan vi skjønne at det var Manuset til "Amundsen" av Ravn Lanesskog («Birkebeinerne») som trakk det lengste strået. Prosjektet ble vurdert til å ha størst kommersielt potensiale av de tre, og fikk 15 millioner kroner i produksjonstilskudd av staten. De resterende 60 millionene er hentet fra en rekke andre kilder og fond, blant annet Sverige og Tsjekkia. 

Filmens manus skilte seg trolig fra de to andre ved at den ikke først og fremst handler om den dramatiske ekspedisjonen til Sydpolen – dit Amundsen nådde før den konkurrerende britiske ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott – men tok sikte på å være et inngående portrett av polarhelten og alle hans unike ekspedisjoner. For en som har lest bøkene og sett dokumentarene er dette legemliggjøringen av en barndoms helt, og en av de største nordmenn i historien, også sett med internasjonale øyne.

Filmen starter dramatisk med at Amundsen er i trøbbel i et fly over isen i Nord-vesthavet, og han meldes savnet hjemme. Her møtes Roald Amundsens storebror Leon og Amundsens siste flamme Bess Magids i hans hjem, et møte som er utgangspunkt for en rød tråd for hele historiefortellingen. Dette grepet er dristig, da det fort kan ta fokus fra det dramatiske trykket i historien. Men det viser seg å fungere utmerket, da det er utgangspunkt for en diskusjon om Amundsens personlighet, og samtidig går igjennom alle den nærmest besatt drevne eventyrerens trang til utrolige ekspedisjoner.

Ferdene til Sydpolen, isferden gjennom Nordvestpassasasjen, flyturen mot Nordpolen og reisene med luftskipet «Norge», som alle var sentrale i Amundsens ekspedisjonsliv er alle med i filmen. Men også en av hans første strabasiøse turer, en tur i uvær på Hardangervidda og reddes av sin bror, får sterk plass. Amundsen har jo flere ganger vært i Tinns fjellområder under værtøffe forhold.

Filmen prøver å gi svar på hvem Amundsen var, og hvordan han ble oppfattet av samtiden i inn- og utland, hos hans nære, og for sine ekspedisjonskumpaner. Roald Amundsen gikk fra den ene risikofylte ekspedisjonen til den andre, tredje og fjerde, nærmest som i et pliktløp for Norge og sin egen samvittighet. Svaret filmen gir er at han var en mer nyansert og mer sammensatt mann enn det de fleste kanskje er klar over, og også av inntrykket som står igjen i hans selvskrevne biografi, der han fornærmet alt og alle.

Til tross for hand korte liv, han ble bare 56, oppnådde han mye med hensynsløs målretting og gjennomførings-dyktighet, men tok valg som fikk store konsekvenser, ikke minst privat og for hans medreisende.

Filmen har iskald presisjon i alt fra replikker, comic relief, til kostymer, og foregår reint teknisk både til lands, til sjøs og i lufta, og miljøet for ca. 100 år siden har aldri sett bedre og mer korrekt ut i en norsk film. Det er lekkert, vakkert og ufattelig gjenskap, blant annet på Island og i Tsjekkia. Komputerskapt CGI er halsbrekende dyktig laget, bare en kamp med isbjørn får et ørlite minus. Det er bedre enn det vi ser fra Hollywood. Det er så ekte, effektfullt og troverdig det kan lages. Rent ut imponerende.
Når det samtidig viser Amundsens sammensatte personlighet, og vi ser Amundsen reinkarnert i Hagens skikkelse, som til forveksling på ansiktets aldring viser en mann som aldri vurderte å legge opp sin iver for nasjonale, og egne interesser.

To timer går som en røyk, selv om historien er nennsomt og grundig fortalt. Vi er ypperlige rolletolkninger der Pål Sverre Valheim Hagen i sin hittil beste rolle som Amundsen, mens Christian Rubeck tolker broren Leon, Katherine Waterston er Bess Magids, og Trond Espen Seim som Nansen. Alle er førsteklasses rolletolkninger, der spesielt Hagens sminkejobb ettersom han eldes er sublim, der vi ser hver dyptfølte reaksjon.
Amundsens nidkjærhet rammer de som står han nær, og hans behov for å slå tilbake mot de som gjør ham mindre enn han og hans prestasjoner var, gjør filmen sterk, og interessant utover det som ellers ville vært en hyllest av de største norske - og mest udødelige - helter.

Filmen gir et umiddelbart behov for igjen å finne fram bøkene og dokumentarfilmene om den store norske oppdager, som med sin kløkt og iver satte Norge på verdenskartet. Espen Sandberg og hans team har nettopp gjort det samme - satt Norge og Amundsen på kartet i en film som setter nye standarder for ærlig historiefortelling. vor heldige er vi ikke når vi har fått norsk filmkvalitet som kan måle seg med det som skjer i Hollywood, og våre norske regissører lever og henter vedifulle erfaringer.

Filmen passer nok best et voksent pubikum, men det er ikke fritt for at nasjonalfølelsen både styrkes og får seg noen knekker underveis.
For; som Kon-tiki og Max Manus var det, er Amundsen et must-see. Så kom deg på kino fra 15. februar - men kle deg godt i vinterkulda, for kampen mot isødet og det menneskelige aspektet gir deg frysninger - om enn underlig behagelige - langt inn i vår stolte nasjonal-sjel.
Vi får ikke nok av essensielle og ærlige norske helteportretter på film. Både de - og vi - fortjener at slikt blir storslått film! Så når får vi filmen om Gunnar "Kjakan" Sønstebø?


FAKTA:
Amundsen - 
Norgespremiere 15.02.2019
Regi: Espen Sandberg
Skuespillere: Pål Sverre Hagen, Katherine Waterston, Christian Rubeck, Ida Ursin Holm, Trond Espen Seim
Manus: Ravn Lanesskog
Produsenter: Espen Horn, Kristian Sinkerud & John Jacobsen
Lengde: 2 t. 5 min.
Produksjonsselskap: Motion Blur Films AS
Distribusjon: SF Norge (Som feirer 100 år i år!)
Aldersgrense: 12 år

Trailer:


 








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS