Verdensarvsenteret åpner ny utstilling
Rjukanbanen. Togsett foran Rjukan stasjon. Lokomotiv nummer 9 som er et av objektene på verdensarvlista. Foto: Norsk Hydro AS / NIA

Verdensarvsenteret åpner ny utstilling

Utstillingen «Vårt liv i verdensarven» åpner på Vemork torsdag 18. juni. Utstillingen handler om industristedene Rjukan og Notodden, som ble skrevet inn på UNESCOs prestisjetunge verdensarvliste for snart fem år siden.
Lokalhistorie
Kyrre Dahl
Publisert : 10.06.2020 10:46
Sist oppdatert : 10.06.2020 10:50

Verdensarvstatusen innebærer at industribyene Rjukan og Notodden har en universell, enestående verdi, og er umistelige for menneskeheten.
Gjennom fotografier, historiske og nye filmer, gjenstander, rekvisitter og tekster, sprer utstillingen kunnskap om verdensarvverdiene på Rjukan og Notodden. Den synliggjør også noen av truslene mot verdensarven både internasjonalt og lokalt.

Rjukan Notodden Industriarv

Frykten for matmangel på begynnelsen av 1900-tallet gjorde at det var marked for å lage kunstgjødsel. Gründeren Sam Eyde og professor Kristian Birkeland utviklet en ny metode for å fremstille gjødsel industrielt. Sammen med den svenske bankdirektøren Markus Wallenberg etablerte de Norsk Hydro i 1905. I dag er det Yara International som fører arven etter Norsk Hydros gjødselproduksjon videre.

Norsk Hydro etablerte gjødselproduksjon på Rjukan og Notodden, og i dag står stedene som framtredende eksempler den andre industrielle revolusjon. Denne fasen i industriutviklingen kjennetegnes gjerne ved at elektrisk strøm blir brukt som energikilde for kraftkrevende elektrokjemiske prosesser.

Verdensarvverdiene på stedene er materialisert i 97 objekter i fire kategorier. Ved siden av imponerende kraftverk og fabrikkanlegg, består verdensarven også av bysamfunnene med den sosiale boligbyggingen og transportåra fra Notodden til Rjukan. Utstillingen er bygd opp rundt disse temaene.

Mennesket er en viktig del av historien om verdensarven; verdensarvobjektene er skapt og brukt av folk. I utstillingen vil du møte 8 personer som har preget og preger verdensarvhistorien. En av dem er platearbeider Einar Edquist som forteller om hvordan det var å arbeide på plateverkstedet på Rjukan Salpeterfabriker i mellomkrigstida. Han ble intervjuet av museet på 90-tallet og intervjuet er en del av NIAs samlinger.

For første gang vil de besøkende kunne se autentiske gjenstander fra den berømte Tungtvannskjelleren i en utstilling. Publikum vil også kunne gå inn i et kjøkken for å oppleve hvordan boforholdene var i bygården Sing-Sing på Rjukan i mellomkrigstida. Her er kvinnehistorie en sentral del av formidlingen. Museet har valgt ut 24 av de 97 verdensarvobjektene som blir presentert i tekst, fotografier og film.

Museets revolusjonsfane fra 1919 vises også i utstillingen. Fanen ble laget av den lokale fanekunstneren Oscar Løvaas, og ble brukt av arbeiderbevegelsen på Rjukan. Den er et nasjonalt symbol på hvordan arbeiderbevegelsen ble inspirert av den russiske revolusjon, og i 2011 ble den en del av Norges Dokumentarv, som er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.

Leo Ajkic og Linnea Dale

Gjennom sin eksistens er en utstilling i dialog med samfunnet, og det er derfor viktig å formidle hvordan tematikken har betydning for folk i samtida. I en ny film kan publikum høre om hvilken betydning verdensarv har for programlederen Leo Ajkic og artisten Linnea Dale.

Linnea Dale er fra Tinn kommune der verdensarvbyen Rjukan ligger. I filmen forteller hun om hvilken betydning kulturarven på Rjukan og Notodden har for henne, samt hvordan historien om Sam Eyde og Kristian Birkeland kan inspirere oss til å løse klimautfordringene.

Leo Ajkic kommer fra byen Mostar i Bosnia-Hercegovina. I filmen forteller han om broa i Mostar og hvilken betydning den har for han. Under krigen på Balkan på 90-tallet ble broa ødelagt av de krigførende parter, og til slutt raste den sammen og falt i elven.

Etter krigen tok UNESCO initiativ til å gjenreise den, og i 2004 ble broa gjenåpnet. Året etter ble broa skrevet inn på verdensarvlista. Broa ble bygget på 1500-tallet og var en av de viktigste kulturminnene i Bosnia-Hercegovina.

«Vårt liv i verdensarven» stilles ut i 3 år. Utstillingen er produsert av en prosjektgruppe bestående av museets ansatte, og har fått støtte fra LO og Yara International.

Utstillingen åpner på Vemork torsdag 18. juni kl.18.00

Åpningstale ved Tora Aasland, leder i den norske UNESCO-kommisjonen.

Musikk og dans ved felespiller Birgit Haukås og hallingdanser Vilde Westeng som er begge fra Tinn og Gransherad i Telemark.

Det blir taler ved utstillingsansvarlig  Gunhild Lurås (NIA ) sammen med artist Linnea Dale som deltar i utstillingen Vårt liv i verdensarven.

Konferansier denne kvelden blir direktør Runar Lia (NIA)

Det blir også tale ved Knut Øygard, styreleder i NIA.

Pablo Barrera, executive vice president strategy and communication fra Yara, vil også si noen ord denne kvelden.








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS