Gaupebestanden er sterkt truet

Gaupebestanden er sterkt truet

Gaupa er nå oppført som sterkt truet på den nye rødlista for utrydningstruede dyrearter. På den forrige rødlista var den merket sårbar, mens den nå er sterkt truet. Også en rekke nye fuglearter er nå på lista. - De norske rovdyrnemndene er ansvarlige for at gaupebestanden har vært i fritt fall nedover, mener Naturvernforbundet.
Natur og Vær
Publisert : 18.11.2015 12:23
Sist oppdatert : 18.11.2015 13:19

På den forrige rødlista fra 2010 var gaupebestanden vurdert som «sårbar», nå er den «sterkt truet».
Kjente fuglearter som lirype og fjellrype, blåstrupe, gulspurv, taksvale og ærfugl rykker nå også inn på rødlista for 2015, den forrige kom i 2010.
Arter som vipe, lomvi og lundefugl beholder sin status som sterkt truet, mens f eks myrhauk har fått skjerpet status til kritisk truet.

- Regjeringens ferske vedtak om å demme ned et av artens viktigste leveområder i Einunndalen i Hedmark, kan dermed være en ny spiker i myrhaukens kiste. 
De norske rovdyrnemndene er ansvarlige for at gaupebestanden har vært i fritt fall nedover. 
Rovdyrnemndene fortsetter likevel i samme spor: Det siste året er minst 82 gauper tillatt drept av en antatt bestand på bare 350 dyr spredt tynt ut over landet. Dette kan ikke fortsette, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
- Å skyte ut nesten hundre gauper årlig av en alt for lav bestand på bare 350 dyr er uforenlig med moderne naturforvaltning. Særlig ille er dette når gaupa får forverret status på rødlista.

Bare siden 2004 er mer enn ett tusen eksemplarer av Nordens eneste ville kattedyr avlivet.
- Gaupa er en art som overvåkes svært nøyaktig. Det skal ikke være vanskelig å forvalte arten slik at faren for utryddelse reduseres. Når nemndene gjør det motsatte, kan ikke overordnet miljømyndighet bare forholde seg passiv. Jaktkvotene framover må senkes betydelig slik at bestanden kan ta seg godt opp igjen, mener Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. 

Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge, som er vårt område, har vedtatt kvote for jakt på gaupe i 2016. Kvoten er satt til 25 gauper, hvorav åtte hunndyr ett år eller eldre. Kvotejakta varer i to måneder med start 1. februar. Dette er 10 færre dyr enn kvotejakta ifjor.

Vedtaket er gjort med hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften. Et uttak på 25 gauper med inntil åtte voksne hunndyr i rovviltregionen (Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder), vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell irregulær avgang vil belastes kvoten.  

Kvoten er fordelt på sju jaktområder. Familiegrupper som opptrer sammen er fredet de to første ukene av jaktperioden. I fem kommuner i Aust-Agder fylke helt sør i rovviltregionen er det åpnet for kvotefri jakt.

Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal framsettes for Rovviltnemnda i region 2 ved sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud)

Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt på et bestemt antall individer hvor offentlig myndighet fastsetter kvote. Det skal særlig legges vekt på om arten produserer et høstingsverdig overskudd, og om den har ressursbetydning. I tillegg skal det legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område, og på den skade viltet gjør.

Gauper som felles under jakt og gauper som dør av andre årsaker undersøkes av Rovdata. Undersøkelsene gir blant annet viktig informasjon til jegere, myndigheter, forskning og allmenheten om alder på dyra, kjønn, reproduksjon og sykdommer.

Kjente fuglearter som lirype og fjellrype, blåstrupe, gulspurv, taksvale og ærfugl rykker nå også inn på rødlista for 2015, den forrige kom i 2010. Arter som vipe, lomvi og lundefugl beholder sin status som sterkt truet, mens f eks myrhauk har fått skjerpet status til kritisk truet.  Regjeringens ferske vedtak om å demme ned et av artens viktigste leveområder i Einunndalen i Hedmark, kan dermed være en ny spiker i myrhaukens kiste.
 
Klimaendringer seiler opp som en viktig trussel mot artsmangfoldet, men fortsatt er det naturinngrep og oppstykking av natur som er den suverent største trusselen og som gjør at hver femte art som er undersøkt havner på rødlista.
 
På Svalbard er klimaendringer angitt som påvirkningsfaktor for hele 12 av 55 truete arter, herunder isbjørn som for folk over hele verden er selve symbolet på farlige klimaendringer.
 
Gledelig nok har 723 arter fått forbedret status siden forrige rødliste i 2010, men dette skyldes mest ny kunnskap eller ny tolkning av eksisterende data. Dessverre er det bare et fåtall arter som har fått reell bedring. 344 arter har blitt mer truet siden sist.
 
Arter som er knyttet til de mest sårbare naturområdene slår nå inn på lista for alvor. I det norske høyfjellet balanserer økosystemene hårfint innenfor ekstreme naturgitte forhold. Her gir små endringer i temperatur kombinert med storskala naturinngrep fort negative utslag for plante- og dyrelivet, selv haren er nå vurdert å være nær truet.








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS